Stamboka – et verdipapir?

Av Njål Vestøl.

Jeg lurer på hvordan dere produsenter ser på stamboka i KK. Er det bare et ark slakteribilen har med og leverer deg når du kjøper dyr og som du bare setter inn i permen på kontoret i fjøset uten å se mer på den, eller tenker du på dette som et verdipapir?

Om du ser nøye på dette arket, så inneholder det en rubrikk der selger skal skrive under med navn og dato – på ære og samvittighet – som det heter. Dette forplikter etter min mening. Dersom han da ikke har fått med alle hendelser, så er stamboka – og dermed kjøpet – å oppfatte som ufullstendig, og kjøper får ikke det han betaler for.

Jeg mener jo også at stamboka bør oppfattes som et verdipapir – både av selger, livdyrformidler og kjøper. For meg innebærer dette at i første omgang selger sørger for at alle opplysninger om dyret er registrert før salget registreres. Videre innebærer det at livdyrformidler forsikrer seg om at alle opplysningene på verdipapiret er rett og at dyret ikke omsettes FØR dette er i orden.

Som vi har skrevet om på bloggen tidligere, så blir det så utrolig mye plunder dersom ikke selger har registrert alle hendelser før salget. Jeg mener at ansvaret selvfølgelig bør ligge på selger, men livdyrformidler har også et ansvar her. Tror/vet at det omsettes ganske mange dyr der dette ikke kontrolleres.

I disse tider ser vi på stamtavla på nytt og vi mener jo helt klart at den har sin plass i nye ReKU. Men spørsmålet er hva den skal inneholde. Skal den se ut slik den alltid har sett ut  ( fordi det er vi vant til…), eller skal vi renovere den og ta med nye felt? Er det felt vi kan utelate? Det er mange spørsmål som sviver her, men NÅ har vi muligheten!