Visjoner og fremtidstanker for TRM
01.12.11 at 08:24 Tone Roalkvam 7 kommentarer
Av Tone Roalkvam
I august vedtok Konsernstyret strategi 2015 for TINE Rådgiving og Medlem. I strategien står at vi skal videreutvikle Husdyrkontrollen som et viktig produksjonsstyringsverktøy for melkeprodusentene. Videre står det at Husdyrkontrollen er viktig for å sikre utviklingen av norsk melkeproduksjon, for avlsarbeidet og for mye av forskningen innen melkeproduksjonen.
Arbeidet som gjøres i Re-Ku er en viktig forutsetning for at Husdyrkontrollen skal kunne ha denne posisjonen; større fleksibilitet, bedre valgmuligheter for melkeprodusenten når det gjelder overvåking av besetningen og mulighet for å gjøre de rette valgene. En annen viktig forutsetning er at Husdyrkontrollen tilpasses ny teknologi og utvikles i takt med morgendagens melkeproduksjon. Med økende antall melkeroboter og besetningsstyringssystem kan det bli en konkurranse om dataene som registreres i besetningen.
Skal vi fortsatt ha høy tilslutning til Husdyrkontrollen er det viktig at vi evner å tilby melkeprodusentene noe i tillegg som gjør det interessant å være med i Husdyrkontrollen.
Hva mener du er viktig for at Husdyrkontrollen fortsatt skal være et viktig produksjonsstyringssystem for morgendagens melkeprodusenter?
Entry filed under: Husdyrfaglig, Teknologi. Tags: .
Claude Marie Davidsen
Ågot Ligaarden
Njål Vestøl
Tone Roalkvam
Per Skipenes
1.
Håkon Stadsvold | 04.12.11 kl. 17:53
Det må jobbes for at en skal kunne få raskere svar på de eventuelle utfordringer rådgivere står over for ute hos produsenten. Melkekvalitet, helse og foring er viktig. Videre bør ledelsen se nytten av og forhøre seg med rådgiverapparatet om utvikling ute på gårdsbruka med tanke på forventet melkeinngang samt hva melkeprodusentene er opptatt av. Tror spesielt dette kunne være nyttig i år da vi nok kunne gitt nyttige innspill om forventet melkeinngang slik at det kunne blitt en økning i innslagspunkt for overproduksjonsavgift, noe som kunne kommet flere til gode i stedet for fullt frislepp som noen få vil dra nytte av.
2.
Tone Roalkvam | 08.12.11 kl. 14:14
Hei Håkon
Jeg er veldig enig i det du skriver. Det er kjempeviktig at vi gir dere raske og gode oversikter om status ute hos produsentene.
Dere har også mye innsikt som det er viktig at TINE bruker!
3.
Mari-Anne Hoff | 06.12.11 kl. 10:14
Akkurat dette er det vel mange av oss produsenter som har vært inne på, å bruke mulighetene som finnes til å være mest mulig “tett på produsenten”!
4.
Tone Roalkvam | 08.12.11 kl. 14:17
Hei Mari-Anne
Oppdatering av websiden vår og kommuniksjonen med medlemmene er en oppgave jeg gleder meg til å komme igang med. Å være “Tett på” er ett av målene med dette.
Hilsen Tone
5.
Gunnar | 12.12.11 kl. 15:28
Hei.Hva hjelper det om rådgivere og vi som produsenter er “tett på” når prognosemakerene tydligvis ikke tar på alvor at været ikke har vært grovforvennlig og alle rop om at dette vil gå utover ytelse hos kua? Jeg foreslår at de (prognosemakera) blir gitt et skikkelig innføringskurs i foring! Da kan de også komme litt tettere på virkeligheta!
6.
Tone Roalkvam | 21.12.11 kl. 22:07
Hei Gunnar. Klar tale. Vi må sørge for at prognosemakerne blir “tettere på”
7.
Mari-Anne Hoff | 03.01.12 kl. 13:45
Jeg vet ikke hvem som er rett adresse, men slenger innpå spørsmålet her når jeg akkurat satt og funderte på det. Vi er neppe de eneste som har både vanlig melkebestning og ammekubesetning i fjøset. De aller fleste dyra er av rein nrf-avstamning, men siden vi forer opp alle oksene, utgjør kjøttinntektene en dryg del av inntekta hos oss, og for å få til litt mer kjøtt og litt bedre klasse krysser vi inn tungs kjøttraser i en del tilfeller. De kvigekalvene dette gir, blir i de fleste tilfellene inseminert med nrfokse og slakta ei tid eller kalving. Enkelte eksemplarer blir med lengre, enkelte ser ut til å ha mer melk enn “normalt”, enkelte ser ut til å være ekstra snille og omgjengelige mordyr.(ei av de minst omgjengelige fikk “dødsstraff” og ble gitt i gave til lokale jegere etter at ho hadde rent ned en av sønnene så han måtte ekspederes på sykehus og kom igjen med gipsa hand). I alle år har vi forholdt oss til Husdyrkontrollen, her står absolutt alle dyr hele sitt liv, alla sykdomsbehandlinger, kalvinger og hendelser ellers kommer med. Men så er det en del “bivirkninger” av at systemet og drifta ikke passer helt i lag. Som at vi stadig får påminninger om kvigevurdering på de kvigene som lever som ammeku ei stund etter kalving. Enkelte av reinrasa nrf-kviger blir ammekyr fordi de sparker sånn at de ikke kan melkes, så dem kan vi jo si noe om lynnet på, men de fleste har vi jo ikke prøvd å handtere som melkeku, så det er ikke så greit å besvare kvigevurdering. Enn om vi fikk en rubrikk der vi kunne melde inn “ammeku” under kvigevurdering? Selvsagt er dyrene registrert som ammeku i kontrollen, men jeg har tidligere masa om at ikke alla elementene i systemet synes å samarbeide optimalt. Bare et spørsmål, sånn på nyåret!