Mjølkeprøver i Kukontrollen – til nytte eller bare plunder og heft?
07.01.11 at 09:49 Tone Roalkvam 46 kommentarer
Godt nytt år til alle lesere av bloggen vår. Arbeidet med Re-Ku er i god gjenge etter juleferien, og prosjektet er i innspurten før den nye databasen settes i produksjon i februar.
Overgang til 1-måls prøveuttak er en av problemstillingene vi utreder i Re-Ku. I dag tas det ut prøver av hver enkelt ku 2.hver måned, halve prøveglasset tas fra kveldsmjølka og resten fra morgenmelka. Overgang til 1.-målsprøveuttak innebærer at det tas prøver fra bare ett av målene. Jeg vil tro dette vil være en forenkling mange vil sette pris på!
1-målsprøveuttak er innført både i Sverige og Danmark. Går vi over til å ta prøve av bare ett av målene, må det tas prøver ved hver mjølkeveiing – 11 ganger i året. Mer jobb? Ja, men er ikke analysene av mjølkeprøvene viktig styringsinformasjon i mjølkeproduksjonen?
Det er ICARs gudelines (International Comittee for Animal Recording) som gir rammene for hvordan kontrollene i de ulike land kan gjennomføres. For avlsarbeidet vil 11 prøver pr ku i året være viktig for å kunne holde oppe effektiviteten i arbeidet for bedre jurhelse. – eller er det bedre å fortsette som før med å blande kvelds- og morgenmjølka og ha 6 prøver pr ku i året? (vi vet det jukses en del i dag, det kan vi ikke fortsette med!)
Entry filed under: Mjølkekvalitet, Registreringsarbeid. Tags: ICAR, mjølkeprøver, prøveuttak.

1.
Svein Erik | 07.01.11 kl. 13:32
Greit me prøver, men har ikke skulla vært pliktig til å da så mange, holder me 5 i året, 3 med prøver, xtra arbeid alt det der.
Ender med at man setter avløserne til dette, blir det rett?????
2.
Olav | 28.01.11 kl. 11:55
Så lenge ein leverer elitemjelk, burde ein sjølv i stor grad få bestemme når mjelkeprøvene skal tas
3.
Eirik | 07.01.11 kl. 15:14
Nei, 11 prøver er alt for mye, jeg har ikke behov for å ta så mange melkeprøver!
Melkeprøver bør tas ved behov,når celletallet er høyt og som en kontroll på besetningen av og til men 11 ganger er UNØDVENDIG mange ganger.
Leverandører til Q-meieriet sier til meg at så lenge de leverer elitemelk, så har de ikke noe krav om å ta melkeprøver, kan det være sant???
4.
Svein Erik | 07.01.11 kl. 17:52
vis man ikke lever 11 prøver så blir man trekk av KSL tillegget.
Forbanna tull i mine øye, tror q meieriene har det samme på grunn av KSL, er ikke sikker….
5.
Anne | 07.01.11 kl. 16:16
Enig!! 11 prøver er alfor mye. 5-6 bør holde, om det skal være et krav. Jeg synes det der med å sende inn ved behov så lenge en leverer elitemelk hadde vært bra. Bruker prøveresultatene aktivt i jurhelsearbeidet, det er jo et flott verktøy.
Vi er selvstendig næringsdrivende og det er oss selv å skylde på om vi leverer melk som er dårlig og må selv ta tapet. La de som vil sende inn hver mnd gjøre det og la de andre bestemme selv.
6.
Bofa | 07.01.11 kl. 23:08
Synes at mange har alt for negativ innstilling til uttakk av KK-prøver, og det blir til tider alt for mye fokus på det negativet ved uttaket, altså mer arbeid. Begynn å tenke på fordeler med det. Månedlige prøveresultatrer gir bedre oppfølging av kyr med dårligere jurhalse. Det finnes mange produsenter som faktisk tar prøver hver måned, og kan ikke tenke seg å forandre på det.
Elitemelk er et resultat av kontinuerlig arbeid m.a. med overvåking av jurhelse og det blir for sent med prøvetaking når en er kommet på det stadiet at elitetillegget er reist vekk eller henger på tynn tråd. Vi har tilbudet og det bør vi benytte.
7.
Svein Erik | 08.01.11 kl. 08:06
vil man ta prøver 12 gang i året eller mer så må man få lov til det, ikke vær pliktig til å må ta prøver, føler det er xtra arbeid, så det bli satt til avløser vær mnd,
8.
Sjaak Mocking | 08.01.11 kl. 10:00
Jeg mener at er viktig det vi har mange prøver på år. Prøver vise meg mye information om jurhelse og mengde på kyr. Ågso for avl er at viktig. Jeg vil har hver 4 uke en mjølkeprover. Så jeg mener det er en valg fra mjølkebonder vi mange ganger han vil tar mjøleprøver. Et er rart det er ikke mulig om fåt mer den 12 utskriften på år. Et er ågso rart det bonder mener det er så mye job. De misser viktige information om hver kyr. Et er ågso en job for kontrol og mjølkeprøver er en mulighet for det,
9.
dalen samdrift | 02.02.11 kl. 21:33
enig
10.
Ola | 08.01.11 kl. 11:02
Jeg savner opplysning om den faglige grunnen til at 1måls-uttak krever 11 analyser pr år
11.
Peder | 08.01.11 kl. 12:32
Er det forskjell på melk frå morgonmål og kveldsmål da?
Eg tek kun prøver frå morgonmål og sender inn kvar mnd.
12.
Tor Erik | 11.01.11 kl. 11:13
Fettinnholdet i melka varierer visstnok i løpet av døgnet, og prøveuttak én gang i døgnet vil trolig føre til større avvik mellom fettprosent i melkeprøver og fettprosent i tank. Har forstått det som at dette er grunnen til at man i utgangspkt skal ta prøver både morgen og kveld.
13.
Gunnar | 20.01.11 kl. 23:34
Jeg tar prøver11-12 ganger pr år og har et par år nå tatt ca halvparten av bare ett mål. Avviket mellom HK og meieri er 1-en- hundredel på fett, og 2-to- hundredeler på protein siste 12 mnd.
14.
Jørn Haugli Lunde | 08.01.11 kl. 15:35
Har i mange år levert prøver fra bare ei mjølking, det er raskt og effektivt i ft. å blande. Tar ut prøver når jeg ser behov, men de siste årene har jeg 8- 10 kontroller med prøver.Beestiller alltid prøveoblater. Best styring med prøversultater for hver kontroll.
De viktigste opplysningene for egne drift er celletall og urea, og de er lite påvirket av blanding eller ikke. Avlsmessig er det forskjellene mellom individ på protein, fett og celler som er viktigst.
Øvrig tanker rundt kontrollrutiner.
Det burde holde med krav om ti kontroller i året.
Periodeutskrifter og andre utskrifter fra kunktroll burde være tilgjengelig på nettet.
Det burde være en utsrkiftsvennlig rapport som samlet alle opplysnigner av interesse ved salg av dyr.
Ved feilrapoortering av kalvingsopplysninger og annet, burde det være mulig å rette opp oppysningner for involverte dyr uten å slette tidlgere opplsyninger. Alle endringer burde i stedenfor loggøfes i stroferegisteret og følge det enkelte individ med dato for korrigering og hvem som har korrigert. Som produsenter må vi oigså kunne gjøer endringer.
Jeg har litt for ofte forsøkt å rette opp, systemet tillater ikke meg å gjøre det, og travel hverdag har gjort at det ikke er sendt videre til produsentrådgiver før ved neste årsskifte, da blir det mye fei og ekstraarbeid ikke minst for veiledningapparatet, og staten (og vi) har et problem med register som er for dårlig oppdatert.
mvh jørn
Svar
15.
Hege | 15.01.11 kl. 11:55
Jeg synes du skriver mye fornuftig!
16.
Ivar Svendsen | 10.01.11 kl. 10:19
Har i mange år levert prøver 12 ganger pr. år, og kan ikke skjønne at dette skal være så uoverkommelig oppgave. For å være oppdatert på spesielt celletall i buskapen er det alt for lite å ta prøver annen hver måned. At det kan klare seg med prøveuttak fra bare ett mål, kan vel godt hende. Det hadde jo selvfølgelig forenklet arbeidet en god del. Det å jukse med prøveuttak høres for meg helt utrolig ut- hvem er det en lurer? Selvfølgelig en selv- i tillegg til at viktig informasjon som vi trenger i arbeidet for ei bedre jurhelse og avlsmessig framgang blir mangelfull.
17.
Vidar Meldal | 10.01.11 kl. 10:31
Jeg har de siste år tatt ut 10-11 prøver pr år. Dette pga spesielt kontroll på celletall/jurhelse. For min del tar ikke dette mye tidsforbruk da det er enkel tilkobling for prøveuttak i melkestallen. Enkelte ganger tar jeg bare 1-målsprøve. Har hatt stort avvik (0,4 – 0,5) på fettprosenten mellom enkelt- og tankmelkprøvene uten at jeg finner direkte årsak til at det er 1-målsprøven som gjør denne forskjellen.
Ønsker at flere utskrifter er tilgjengelig på nettet, som blandt annet periodeutskrifter.
18.
Vibeke Mo | 10.01.11 kl. 15:30
Flott med stort engasjement! Eg var heller ikkje klar over at det var snakk om å auke kravet om uttak fleire gongar i året, men det er no ikkje ulogisk då. For å tenke litt høgt: Vi var på ein fagtur til England for to år sidan, og dei viste til eit flott system med m.a prøveuttak kvar mnd, og for å seie det slik dei hadde ikkje berre 25 kyr.. Som ho sa, korleis skulle dei eller ha kontroll? Men så var vi på neste gard, og dei tok prøver kun når det var eit problem, så her var det to ulike måter å haolde kontroll på. Dette var eit sidesprang.
Det vart sjølvsagt dyrare å analyser dobbelt så mange prøver, men det er også ein annan diskusjon. Det eg tenkte at eg skulle kommentere, som Q-rådgiver i Gausdal, var følgande sitat: “Leverandører til Q-meieriet sier til meg at så lenge de leverer elitemelk, så har de ikke noe krav om å ta melkeprøver, kan det være sant???”
I Q er det nøyaktig same krav til oppfølging av Husdyrkontrollen som i TINE, same regelverk ligg til grunn for medlemsskapet i kontrollen. Men vi har også nokre i Q som ikkje er medlem i HK og dei kan levere inn enkeltkuprøver uten etiketter, og det gjer dei då berre ved kvalitetsutfordringar eller fôringsrelaterte spørsmål. Så då er det “valgfritt”, som medlem i HK så er ein med på å bidra til avlsarbeidet og andre statistikkar, og då skal det ikkje vere valgfritt, sjølv om det har lett for å skli ut.. Vi oppfordrer våre leverandører til å vere med i Husdyrkontrollen, for egenkontroll og enklare innrapportering.
I forhold til KSL, så har Q ingen krav til medlemsskap i husdyrkontrollen eller andre prøveuttak.
19.
Svein Erik | 11.01.11 kl. 09:25
kan itj Q meieriene komme til trøndelag og, så vi får bedre pris?
20.
NN | 11.01.11 kl. 09:48
Ut frå hensyn til miljø, dvs forbruk av plastbeger papp og bronopol bør talet normalt avgrensast til 6. Fleire prøver etter behov. Ein bør og ha respekt for dei som synest det er ekstraarbeid med dette. 1-målsprøveuttak vil neppe påvirke celletal og det er dette som den enkelte fyrst og fremst nyttar som styringsverktøy. Jauda protein og feitt blir også sett på, men dei tiandels avvika ein evt vil frå ved 1-mål er berre av teoretsk interesse. Med stadig fleire besetningar med robot (der alle mål i teorien vil ha enda likare verdirer) vil 1-mål vere eit enda mindre problem.
21.
Vibeke Mo | 11.01.11 kl. 10:43
Svein Erik: Trur Q-Meieriene har dei to meieria dei skal ha, så det er vel heller uaktuellt med eit tredje meieri i Trøndelag. Og det med pris får vel heller vere ein annan diskusjon i eit anan forum…
NN: Ser problematikken mht til miljøspørsmålet, men no er det vel ikkje slik at det er Husdyrkontrollen i Norge som har sagt at det skal vere 11 uttak i året, men heller det at ICAR godkjenner ikkje systemet basert på 1-måls uttak 5 eller 6 gonger i året.. Men hadde det vore ein ide om å kunne ta ut prøver etter “gammal modell” om ein brukte 2 mål, og holdt seg til det? Eg berre undrast..
22.
NN | 11.01.11 kl. 13:27
Er på ein måte enig i at ”gamal modell” er best
11 eit-måls uttak gjev uansett ingen arbeidsmessig gevinst. I staden for å fokusere på at nokre moglegvis tek frå berre eit mål, ville det vere mykje meir å hente i å minne om eks. tilstrekkeleg blanding av mjølka ved uttak. Det aviket ein ser på landsbasis mellom snitt i kukontrollen og tankanalyse eks på feitt – skuldast i stor grad for lite flid ved prøveuttak.
Da hjelp det lite med fleire analyser.
23.
Rikke Filseth | 11.01.11 kl. 11:03
Er ikke hele poenget med å ta ut prøve av 2 mål at det skal gi et mer korrekt bilde av mjølkesammensetningen den dagen? Særlig urea og celletall er de komponentene som varierer kraftig gjennom dagen og derfor vil en morgenprøve ikke alltid være særlig representativ…
Ei ku kan i teorien ha 20 i celletall om morgenen og 2000 om kvelden… Dette blir da ikke oppdaget.
Syns vi rådgivere går oss sjøl i mot når vi skal forsvare dette, jeg. Svært mange synes mjølkeprøver er en heft allerede og tar dermed kun ut fra 1 mål. Skal jeg si at det er greit nå da? På grunnlag av hva?
Mange av mine produsenter har i tillegg både 3 og 4 måneder med tomperioder, disse vil uansett ikke få 11 prøver. Det må da være bedre med 5 gode prøver i året enn 11 dårlige??
24.
Tor Erik | 11.01.11 kl. 11:27
For egen del tror jeg det blir minimalt ekstra arbeid med 11 1-målsprøver enn 6 2-målsprøver – så lenge jeg uansett må bruke veieapparatene hver måned for å måle melkemengden. Kunne godt tenke meg å få analysesvar fra hver veiing, men det betinger selvfølgelig at 1-målsprøver er til å stole på. Det har jeg tiltro til at Tines fagekspertise vurderer på en god måte.
25.
Rydland | 11.01.11 kl. 17:53
Svært nyttig å ta 11 prøvar i året, det har me gjort i fleire år og har stor nytte av det. godt betalt ekstra arbeid
26.
Atle | 11.01.11 kl. 20:34
Trudde at dette var et hjelpe middel for meg,hvorfor krav da.D må bli opp til hver enkelt når og hvor mange.Men alle andre vet beste.
27.
MV | 12.01.11 kl. 10:08
Eg tek ut 2-måls mjølkeprøver kvar månad – og gledar meg til å sjå resultata! Det er jo verkeleg nyttig informasjon som er til god hjelp i drifta hos meg iallefall
28.
Runar Haugland | 12.01.11 kl. 11:46
Roboten er komt for å bli. Robotprodusentane skal sjølvsagt bidra med data til kukontrollen, men nytten av kukontrollprøvene er etter mi meining mindre for ein produsent med robot enn for en produsent uten. Alle robotar måler ledningsevne i mjølka, og mange måler celletall på kvar einaste mjølking. Per i dag blir kukontrollrøvene i ein robot tatt frå ei av 2-4 mjølkingar per dag. Blir robotpeodusentane då pålagde å ta ut 11 prøver i året?
29.
Rikke Filseth | 12.01.11 kl. 12:37
Hovedpoenget er vel at alle krav som settes svært ofte en fordel for bonden. Det er mange mjølkeprodusenter som feks setter krav til gode eliteokser og dermed sikring av registreringer som gjør det mulig å velge ut de riktige oksene. Feks er protein% på enkeltindivider en slik registrering, noe som de fleste er opptatt av. Jo bedre mjølkeprøver (riktig prøvetaking morgen og kveld), jo sikrere blir vi på oksenes mulighet til å føre dette videre. Krav må settes for å få alle til å bidra i den store sammenhengen, slik at alle får utbytte av det..
30.
Atle | 12.01.11 kl. 18:50
Har ikke noen tro på krav.Det gir dårlig kvalitet.
31.
Gunnar Ramstad | 12.01.11 kl. 22:19
Jeg mener den enkelte produsent må bestemme dette selv. Dersom det er lavt celletall og lite jurbetennelse ser jeg ikke hensikten med å ta mjølkeprøver. I problembesetninger bør det tas prøver oftere.
Er generelt lei av denne barnepikementaliteten og dobbeltkontrollen
både i landbruket og ellers i samfunnet.
32.
Vibeke Mo | 13.01.11 kl. 09:46
Er du medlem i Husdyrkontrollen så har Husdyrkontrollen regler for medlemsskap, dette gir grunnlaget for HK sine statistikker og GENO sitt avlsarbeid både innen-og utenlands. Alternativet er å ikkje vere medlem..
Eit reelt alternativet som har dukka opp i det siste, er vel kanskje å få ein “Husdyrkontrollen light” der ein iall hovudsak fokuserer på inn- og utmelding av dyr, samt prøver o.l når det måtte passe. Eller er det berre galskap?
33.
Svein Erik | 12.01.11 kl. 22:27
vet av mange som bare veier annen vær mnd når det er prøver, andre mnd skriver di bare ned noen tall å sender inn? blir det rett??
I mine øyne er ikke det rett men, kan ikke stole på alle tall som en elite okse levere da?
34.
NN | 13.01.11 kl. 10:37
Variasjonen ein evt har i kjemisk innhald mellom mølkeprøver har sjølvsagt lite å si om det er uttak morgon el kveld. Det er mjølkingsintervallet som er avgjerande. Likt tal timar mellom morgon og kveld tilseier like verdier ICAR har formlar dei godkjenner som kan brukast for å korrigere feitt% basert på tal mjølkingar per dag, mjølkingsintervall, om prøva er frå morgon el kveld osv. ICAR slår sjølv fast at det er ingen signifikant variasjon i protein% på grunn av mjølkingsintervall. Urea blir mest påvirka av tidspunktet frå foring. For celletal kan ein vere heldig eller uheldig med prøvetidspunkt – og misse ei ku med høgt celletal. Men det kan like gjerne vere at celletalet kom på kva som helst dag det ikkje var mjølkeveging.
I REKU bør ein da ha moglegheit for å registrere samen med veging:
- Mjølkingar pr dag (eks. kontinuerleg for robot)
- Mjølkeprøve frå kveld eller morgon-mål eller 2-måls uttak
- Mjølkingsintervall.
(dette kan ligge som faste verdiar på kva enkelt produsent)
Med automatiske korreksjonar basert på dette vil ein kunne oppnå like sikre verdier som i dag. Ingen kunne bli mistenkt for ”juks”, og det vil gje fleksibilitet for den enkelte korleis ein oppnår tilstrekkeleg tal prøver. Går ut frå at ICAR tel dagens prøveutak morgon/kveld som 2 stk-for korleis kan det elles vere godkjent med vår ordning med uttak annakvar mnd? Dersom ICAR har krav om 11, noko eg ikkje finn dokumentasjon på. Eg har ikkje sikre kilder men har hørt at i Sverige er det nok med annankvar mnd og valfritt 1 el 2-måls uttak?
Og som alle er enige om – den som ser seg nytte i det må få ta så mange prøver dei vil.
35.
Arild | 15.01.11 kl. 19:28
Svært fornuftig det som nn skriver her. Frivillighet er en god ting, og så kan den som vil sluntre unna gjøre det til en viss grad.
Mindre arbeid for alle hvis vi kan eks ta bare morgenmelken og oppnå samme sikre resultat.
36.
Irma | 16.01.11 kl. 17:14
Eg meiner at den enkelte produsent må få bestemme sjølv om en vil sende inn prøver eller ikkje.For min del er dette ekstraarbeid til lita nytte. Mastitt test cmt er det eg brukar hele tida for å ha kontroll på celletallat. Prøver kvar månad eller annakvar månad kan en umulig ha kontroll på celletallet.
37.
Tove | 17.01.11 kl. 13:36
Etter å ha lest alle komentarene om at det er så trasig å ta 11 prøver pr år sitter jeg å lurer på kunnskapsnivået til norske melkeprodusenter. Det er tydeligvis mest om å gjøre å suttre over alt som endres, ikke ta tak og utnytte kunnskapen som kommer ut av endringene. Triste greier.
38.
Anne | 18.01.11 kl. 11:09
Så bra da…. at du kan sette deg på din høye hest og mene noe om andres kunnskapsnivå; og det uten med et ord å vise kunnskap om saken det refereres til. Lurer på om du virkelig har lest alle innleggene – for jeg ser mye kunnskap og god vilje der.
Jeg stiller meg bak de som mener at 5-6 “tvungne” prøver burde være nok, så vurderer man ut fra tankprøver og egne prøver om der er behov for ytterligere prøvesvar i buskapen til enhver tid… alle har egeninteresse av å levere elitemelk – og jeg regner med at andre som meg tar ut schalm-prøver ved tvilstilfeller og sender ekstra prøver til lab når behovet er der.
Det er jammen godt der er slike som deg, som tør å sette oss i den gemene hop på plass – som med positiviteten og kunnskapsnivået sitt kan gå foran med et godt eksempel.
39.
Småbruker | 19.01.11 kl. 09:42
Å sånn går no dagan.. ha just senda inn jukseprøvan min.Skal skjerp me t neste mnd. Men e kosa me å venta spent på kålles ståa æ. Må itj sjå på alt som ekstra arbe. Ha god nytte tå mjølkeprøver ha alder tenk over at andre skal ha nytte tå mine prøver. Låva å tå ut prøver rett neste mnd..
40.
Tone Roalkvam | 20.01.11 kl. 09:42
Blogginnlegget mitt 7. januar har ført til mange reaksjoner. Det er bra, og det er slik vi ønsker Kukontrollbloggen skal være. – En arena for meningsutveksling og gode innspill når vi nå er inne i en beslutningsprosess.
Målet med å ta regelmessige prøver av alle kyrne i besetningen er å få god nok informasjon om det kjemiske innholdet (fett, protein, laktose, urea ) og celletallet i mjølka til hver enkelt ku. Vi vet at innholdet i mjølka varierer med tidspunkt i laktasjonen, mjølkemengde, mjølkingsintervall og fôring, det er genetiske forskjeller mellom dyr osv. Informasjonen er viktig i forhold til riktig fôring av den enkelte kua, kuas helse og for avlsarbeidet.
Krav til antall mjølkeveginger / prøver pr. år har med sikkerhet å gjøre. Gjøres prøveuttaket riktig, blir samleprøven av både kvelds-og morgenmål en representativ prøve for kontrolldøgnet.
Beregna verdi for kontrolldøgnet basert på uttak av prøve fra ett mål, er mer usikker enn samleprøve. Derfor er det nødvendig med flere prøver.
Jeg tolker reaksjonene dit hen at mjølkeprodusentene vil ha frihet til å velge. Mange ønsker prøver hver måned velkommen, mange synes dette er altfor mye.
Dette sier meg at vi må vurdere å legge til rette for begge alternativene i forbindelse med Re-Ku. NN kommenterer situasjonen i Sverige i sin kommentar. Vi er i ferd med å sjekke informasjonene vi har fått fra Sverige og Danmark opp mot ICARs regelverk.
Som det er blitt påpekt i kommentarene, er kravene de samme for alle Kukontrollmedlemmene, uavhengig av om de er Q-leverandører eller TINE-leverandører.
Mange etterlyser flere utskrifter på nett, Det vil også komme etter hvert som vi kommer lenger i Re-ku-prosjektet.
41.
Svein Skar | 24.01.11 kl. 20:11
Synes annenhver måned er passe når det gjelder prøver. Dette er også en såpass viktig jobb at dette vil jeg gjøre sjølv og ikke ha avløser til spnt arbeid. Lojalitet til kukontrollsystemet er også viktig. Blogger er klar over at det er juksere, og det vil det vel bli mulighet til uansett desverre. Bruker sjøl å ta prøver ofte visst det er problemer med kvalitet.
42.
Lars | 02.02.11 kl. 11:20
Jeg har ingen bestemt oppfatning om vor mange prøver det bør tas i året, men jeg reagerer på den negative reaksjonen jeg syntes å se her i og la avløseren ta prøver. Da jeg var avløser for 30-35 år siden fikk jeg som regell annsvaret for veing og prøver alle steder.Et arbeide jeg gledet meg til og syntes var veldig interesant. Var med når assistnten kom og diskuterte. Jeg syntes fortsatt det er interesant etter 25 år som melkeprodusent. men jeg må innrømme at jeg selv aldri har overlatt det til avløseren.
43.
Jan Erik Glåmen | 05.02.11 kl. 23:49
Men en kan spørre seg om hva resultatet av mjølkeprøvene faktisk forteller deg.Har daglig kontakt og sammarbeid men en samdrift med robot .De har celletallsmåler og på den ser en store svigninger i celletallet bare mjølkingsintervalet forandrer seg,fyllingsgraden i fjøset endrer seg, forandrede foringrutiner etc.Så der ser en egentlig hvor lite svaret på en månetlig prøve gir, ihvertfall på celletalls siden.Med dagens økende besetninger er det vel svært få som bevisst avler eller sjalter ut kyr på bakrunn av fett eller protein men disse oplysningene er greie å ha ved oppsetting av avelsplan da riktig nokk om du gjør det manuellt for så vidt meg bekjennt fanger programmet som setter opp avelsplanen ikke faktiske forhold selv om de er dokumentert i samme system. Disse oplysningene er og fine å få for Geno om man kun har NRF da…
44.
Jørn V | 02.03.11 kl. 22:39
Hei
Når trer den nye kukontrollen i kraft? Når kan vi forenkle prøveuttaket av fettprøver til kun ei melking og utan at dette går ut over fettavviket mellom meierileveranse og kukontroll og dermed også ein uriktig EKM?
45.
Tone Roalkvam | 31.03.11 kl. 21:29
Hei,
Den nye kukontrollen vil tre i kraft gradvis.
Prosjektet er tredelt. Den første delen er opprettingen av ny database og applikasjon med forretningslogikk for Kukontrollen.
ReKu-databasen ble satt i produksjon for to uker siden og fungerer kjempebra – det innebærer at vi pr i dag har online-oppdatering av husdyrregisteret!
Det vil bli driftssatt nye funksjoner etterhvert som de blir utviklet. Dette vil skje gjennom hele 2011.
Andre del tar for seg alle webrapporter som viser kukontrolldata. Disse skal endres til å bruke ReKu som datakilde og noen rapporter vil også endres.
Slik det ser ut pr i dag er tredje del av prosjektet er en omskriving av innregistreringsprogrammet.Endringen du etterlyser vil først komme på plass når vi lager et nytt registreringsprogram.
ReKu-prosjektet vil nok pågå hele 2012 også. Derfor vil det gå en stund til 1-måls-prøveuttak blir innført.
46. Litt bloggstatistikk « Kukontrollens blogg | 20.01.12 kl. 16:30
[...] Mjølkeprøver i Kukontrollen – til nytte eller bare plunder og heft? 45 kommentarer (januar [...]