Kukontrollen på mobil

Flere her på bloggen har nevnt at de bruker sin Iphone eller annen smart-mobil til å slå opp på medlem.tine.no og Kukontrollrapporter. Flere og flere har slike telefoner nå, og dette er en mulighet som flere kan benytte seg av. Det som må til er at du har en mobil med nettleser og abonnement og tilgang til Internett. Så er det bare å åpne medlem.tine.no og logge inn på vanlig måte. Selv om skjermen er ganske liten, er det utrolig hvor mye nyttig informasjon man kan hente ut. Fordelen med mobilen er at den har du med deg overalt, og kan bruke den direkte når du står i fjøset ved sida av kua. Bildet her viser et oppslag på Fjøsloggen og venta kalvinger.

Det fungerer også å bruke registreringsprogrammet til Kukontrollen på mobilen. Opplysningene kommer like trygt inn på den måten som den vanlige måten via nettleser på PC-en. Kanskje det er verdt å vurdere om kalvinger og innkjøp av dyr kan registreres direkte inn på fjøset samtidig med merkejobben?

Det må sies at Kukontrollens nåværende web-applikasjoner ble til før smarttelefoner med berøringsskjerm i det hele tatt var påtenkt. Nettopp derfor er det gledelig å konstatere at det fungerer såpass godt. Disse mulighetene blir videreført og forbedret i ReKu-prosjektet. Etterhvert håper vi også å tilby mer spesialiserte app-er for smarttelefon.

Hvordan vurderer dere nytteverdien av å bruke en mobil enhet i fjøset? Dere som har prøvd det, hvilke erfaringer har dere?

Litt bloggstatistikk

Inspirert av Åses hyggelige nyttårshilsen på TINEs Topp Team Fôring sin blogg, har vi også funnet frem litt statistikk for kukontrollbloggen.

• Vi har hatt cirka 29.000 besøk på bloggen i 2011.
• Vi har postet 28 nye innlegg – det vil si cirka 2 innlegg i måneden. Målsettingen vår for 2012 er ett innlegg i uken.
• Vår mest besøkte dag var 10. januar 2011, i forbindelse med innlegget “Mjølkeprøver i Kukontrollen – til nytte eller bare plunder og heft?”. Dette var også det mest kommenterte innlegget på bloggen.

Her er de fem innleggene som har skapt mest debatt (i 2011):

1 Mjølkeprøver i Kukontrollen – til nytte eller bare plunder og heft?   
   45 kommentarer (januar 2011)

2 Endring i forskriften om merking av storfe fra 2013   
   26 kommentarer (november 2011)

3 Under 40% av hendelsene rapporteres til Husdyrregisteret innen fristen!   
   24 kommentarer (oktober 2011)

4 Hjelp oss! Retting av feil i Kukontrollen sluker ressurser lokalt og sentralt   
   21 kommentarer (juli 2011)

5 Utmelding av ho-dyr i kukontrollen   
   17 kommentarer (januar 2011)

Vi tar gjerne imot innspill til temaer som er av interesse for både produsenter og rådgivere. God helg!

Oppfølging – ny stambok

Godt nyttår!

Vi jobbet med å overføre dagens stambok til ReKu- som Njål påpeker i et tidligere innlegg. Takk for gode innspill her på bloggen. Nå er nytt forslag til Stambok utformet. Vi tenker oss at den vil bestå av fire deler:

• Identitetskort
• Gardsstambok
• Helseattest (helt ny elektronisk rapport)
• Avlsstambok

Innholdet på idenititetskortet er i stor grad likt eksisterende versjon, men layout er endret og dyreforflytningshistorikk er tatt med. Se eksempel under. (Du kan klikke på bildet for å få det større.)

Gardsstamboka blir mer eller mindre helt lik, bortsett fra litt layout-endringer. Visning av leveringsprosent er fjernet.

Vi jobber med utforming av ny helseattest. Mange av opplysningene som i dag skrives for hånd på helseattesten finnes i datasystemene – og da er det selvfølgelig mer effektivt å få ut en elektronisk rapport.

Avlsstamboka tar vi ikke med oss videre i sin nåværende form. GENO har mange innspill på hva som bør med på en ny avlsstambok, og vi er i tett dialog med dem.

På en fredag…

I går fikk vi inn en interessant og søt problemstilling til brukerstøtte.

En bruker trengte hjelp til å rette kjønn på et dyr fra OKSE til KVIGE.

- Men dyret er registrert brukt som gardsokse, så da får vi ikke lov til å rette kjønn, sa brukerstøtte.

- Da må i så fall paringsopplysningen slettes først, før kjønn på dyret kan endres.

- Nei, denne paringa resulterte faktisk i ei kalving, sa brukeren.

- Så “kviga” er faktisk blitt far til en kalv.  Da kan ikke paringa slettes uten videre!

Hm, ja, ja. Men ønsket om kjønnskifte på dyret står ved lag.

I dette tilfellet har brukeren forsøkt å løse saken ved endre navn på dyret fra OKSE til KVIGE. Men det virker ikke, altså – det må sterkere lut til

Og sånn går no dagan – - -

Ha en fortreffelig fredag!

Produksjonssetting av ReKu versjon 2.4.0

I går produksjonssatte vi en ny versjon av ReKu. Jippi!

Bilde fra www.bondevennen.no

ReKu leser alle data fra innregistreringsprogrammet. Mange av dataene lagres både i ReKu og sendes videre til SDB. Slik bygger vi opp den nye ReKu-databasen og holder eksisterende SDB oppdatert.

Men ReKu håndterer ikke alle datatyper enda. Noen data blir bare “snust på” og så sendt videre til SDB for å bli lagret der. Vi jobber med at ReKu gradvis skal håndtere og lagre flere og flere av dataene våre, helt til ReKu-databasen også blir komplett, på samme måte som SDB.

Derfor var gårsdagen en stor milepæl i prosjektet – og ReKu-databasen blir stadig mer bygget ut. Nytt nå er også at alle innsendte hendelser til Kukontrollen oppdateres umiddelbart i ReKu.

Når ReKu-databasen er komplett (utpå vårparten engang), kan vi også etterhvert produksjonssette rapporter som henter data fra ReKu – og da snakker vi online oppdatering og rapportuthenting.

Stamboka – et verdipapir?

Av Njål Vestøl.

Jeg lurer på hvordan dere produsenter ser på stamboka i KK. Er det bare et ark slakteribilen har med og leverer deg når du kjøper dyr og som du bare setter inn i permen på kontoret i fjøset uten å se mer på den, eller tenker du på dette som et verdipapir?

Om du ser nøye på dette arket, så inneholder det en rubrikk der selger skal skrive under med navn og dato – på ære og samvittighet – som det heter. Dette forplikter etter min mening. Dersom han da ikke har fått med alle hendelser, så er stamboka – og dermed kjøpet – å oppfatte som ufullstendig, og kjøper får ikke det han betaler for.

Jeg mener jo også at stamboka bør oppfattes som et verdipapir – både av selger, livdyrformidler og kjøper. For meg innebærer dette at i første omgang selger sørger for at alle opplysninger om dyret er registrert før salget registreres. Videre innebærer det at livdyrformidler forsikrer seg om at alle opplysningene på verdipapiret er rett og at dyret ikke omsettes FØR dette er i orden.

Som vi har skrevet om på bloggen tidligere, så blir det så utrolig mye plunder dersom ikke selger har registrert alle hendelser før salget. Jeg mener at ansvaret selvfølgelig bør ligge på selger, men livdyrformidler har også et ansvar her. Tror/vet at det omsettes ganske mange dyr der dette ikke kontrolleres.

I disse tider ser vi på stamtavla på nytt og vi mener jo helt klart at den har sin plass i nye ReKU. Men spørsmålet er hva den skal inneholde. Skal den se ut slik den alltid har sett ut  ( fordi det er vi vant til…), eller skal vi renovere den og ta med nye felt? Er det felt vi kan utelate? Det er mange spørsmål som sviver her, men NÅ har vi muligheten!

Visjoner og fremtidstanker for TRM

Av Tone Roalkvam

I august vedtok Konsernstyret strategi 2015 for TINE Rådgiving og Medlem. I strategien står at vi skal videreutvikle Husdyrkontrollen som et viktig produksjonsstyringsverktøy for melkeprodusentene. Videre står det at Husdyrkontrollen er viktig for å sikre utviklingen av norsk melkeproduksjon, for avlsarbeidet og for mye av forskningen innen melkeproduksjonen.

Arbeidet som gjøres i Re-Ku er en viktig forutsetning for at Husdyrkontrollen skal kunne ha denne posisjonen; større fleksibilitet, bedre valgmuligheter for melkeprodusenten når det gjelder overvåking av besetningen og mulighet for å gjøre de rette valgene.  En annen viktig forutsetning er at Husdyrkontrollen tilpasses ny teknologi og utvikles i takt med morgendagens melkeproduksjon. Med økende antall melkeroboter og besetningsstyringssystem kan det bli en konkurranse om dataene som registreres i besetningen.

Skal vi fortsatt ha høy tilslutning til Husdyrkontrollen er det viktig at vi evner å  tilby melkeprodusentene noe i tillegg som gjør det interessant å være med i Husdyrkontrollen.

Hva mener du er viktig for at Husdyrkontrollen fortsatt skal være et viktig produksjonsstyringssystem for morgendagens melkeprodusenter?

Ukas gromku – er den fortsatt grom?

Av Ågot Ligaarden

Ukas gromku er et fast innslag på startsida på medlem.tine.no. Hver uke er det ei ny ku som dukker opp. Her er det åpent for alle mjølkeprodusenter og rådgivere til å sende inn bilde og ei lita historie om ei ku som du synes er verdt å framheve.

Vi ønsker å høre litt meninger om Gromkua fortsatt har sin berettigelse. Er Gromkua noe som fortsatt bør ligge på startsida på medlem.tine.no? Er det andre ting som savnes som heller burde få sin plass der?

I mens vi tenker oss litt om, vil vi gjerne ha innsendt flere gromkyr. Her kan du benytte sjansen til å la din favoritku bli midtsidepike! Send bilde av kua, ledsaget av individnummer og en personlig beskrivelse av kua til marit.nysted@tine.no.

“Mellom barken og veden.”

Av Njål Vestøl

 Overskrifta er mynta på oss rådgivere som hver dag prøver å gjøre så godt vi kan med å hjelpe dere produsenter med opprydding i dyrestatus på den ene sida, og MATS-systemet på den andre sida. Store deler av tida vår går med til dette, så jeg håper virkelig at det blir bra en dag!

Noen ganger føles det som det stadig genereres nye feil, men alt bunner nok i feil som er gjort en gang i tida. Dersom ALLE involverte hadde gjort det de skulle, så hadde vi sluppet dette. Da tenker jeg på alt fra alle kategorier produsenter ( KK-medlemmer, ikke-KK-medlemmer, ammeku-produsenter o.l ) til livdyrformidlere og rådgivere.

 Vi føler et stort engasjement fra dere produsenter når det gjelder å registrere til KK sjøl. Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, så er det veldig bra! Etter hvert så blir det nok i hele kongeriket lagt opp til at veielappene fra de få av dere som ennå sender, blir scanna inn og egne rådgivere sitter og registrerer til KK.

Men det å registrere sjøl er et viktig element i å få ting rett inn i KK med en gang. Og det er ikke slik at du MÅ ha kurs for å registrere. Du kan få tilsendt brukernavn og passord og starte med å registrere både kalvinger og inn/ut-meldinger! Så dersom du har ei datamaskin med sånn noenlunde hastighet på breibåndet, så vil jeg anbefale at du prøver deg! Det er vanskelig å gjøre feil, og om så er, så er vi der for å hjelpe!

 7-dagers regelen er også viktig å følge opp. Det er nemlig slik at all dyreflyt inn og ut av besetningen skal registreres innen 7 dager. Jeg opplever at noen få produsenter gir mer eller mindre blaffen i dette, og det kan føre til innføring av storfepass som vi hadde for en del år tilbake. INGEN ønsker vel det systemet igjen!

Endring i forskriften om merking av storfe fra 2013

Av Claude Marie Davidsen

Bilde hentet fra osid.no

Fra 1. januar 2013 skjer det en endring i forskriften sporbarhet og merking av storfe . Det obligatoriske hvite øremerket for omsatte dyr, vil bortfalle.  Hovedregelen vil være at dyret skal identifiseres via opprinnelsesmerket. Forskriften er vedtatt av Landbruks- og matdepartementet.

Du kan lese hele forskriften her >>

Denne endringen i regelverket fra 2013 får konsekvenser for den nye storfedatabasen og datamodellen i ReKu.

Hvordan skal merking av innkjøpte dyr håndteres i praksis ute hos produsent?
For produsenter som driver lite med kjøp av dyr, vil bortfallet av hvite øremerker være uproblematisk. De gule øremerkene, med opprinnelsesmerket til dyret, skal fortsatt bestå.

Men for dere som kjøper dyr ofte, vil noen problemstillinger kunne oppstå:

Dersom du kjøper et dyr som har samme 4-sifret individnummer i opprinnelsesmerket som et dyr som allerede finnes i buskapen – hva gjør du da? Husdyrkontrollens rapporter, etiketter  og utskrifter er basert på at ingen dyr i samme buskap har samme 4-sifret individnummer. Og vi ønsker ikke at produsenten skal måtte forholde seg til alle 12 sifrene i opprinnelsesmerket for å få registrere data på dyret.

Vi må fange opp tilfeller hvor innkjøpt dyr har samme 4-sifra individnummer som dyr som allerede finnes i buskapen. Vi mener derfor at slike innkjøpte dyr bør få et uoffisielt, internt 4-sifret individnummer i KK. Da vil en fortsatt kunne benytte kun 4-sifra individnummer på utskrifter, web-rapporter, etiketter osv. Det vil trolig være praktisk at produsenten også setter i et øremerke på dyret med det nye individnummeret, for enklere å skille mellom dem i fjøset.

For innkjøpt dyr, hvor individnummeret på opprinnelsesmerket ikke kolliderer med eksisterende individnummer i buskapen, kan opprinnelig individnummer fortsatt benyttes. Ingen ommerking vil være nødvendig. Men dette vil medføre at produsenten ikke kan benytte egne opprinnelsesmerker med samme individnummer som er i bruk på det innkjøpte dyret. Produsenten må i de tilfellene kunne gjøre rede for ubrukte merker overfor Mattilsynet.

Hva tenker dere som produsenter / rådgivere om en slik løsning?